Grønt lys for klimavennlige lån

Publisert av: Andreas Nyheim - 5. juli 2017

Pensjonsfond og private investorer ønsker å plassere stadig mer penger i grønne obligasjoner. DNB jakter flere norske og nordiske bedrifter som ønsker å låne grønt.

Det grønne skiftet har inntatt finansmarkedet. Etter Parisavtalen i 2015 har oppmerksomheten om klima og miljømessige utfordringer økt blant investorer. Mange har spesialiserte fond som leter spesielt etter grønne investeringer.

Trenden åpner nye muligheter for norske og nordiske bedrifter som ønsker å låne penger.

– Det grønne markedet er i stor utvikling og får stadig mer oppmerksomhet fra investorer. I Norge er vi fortsatt i startgropen, men vi ser store muligheter fremover, sier obligasjonsmegler Hedda Giæver i DNB Markets (bildet).

Størst i Sverige

Grønne obligasjoner er lån som skal finansiere klimavennlige formål. Hittil er det ni norske bedrifter som har lånt penger på denne måten, BKK, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, Scatec Solar, Lyse, Vardar, Entra, Fantoft Utvikling, Kommunalbanken og DNB. I tillegg har Oslo kommune gjort det samme.

Totalt har norske selskaper hentet inn 20 milliarder kroner i dette markedet.

BRED INTERESSE. Salvatore Santoro i DNB har hjulpet bedrifter i flere bransjer med finansiering i form av grønne obligasjoner.

I Sverige er markedet foreløpig større og mer modent enn i Norge. Vindkraftselskapet Arise og Sveriges største skogeier Sveaskog er blant selskapene som DNB har hjulpet med å sette opp grønne obligasjoner i Sverige. DNB har bygget opp kompetanse på begge sider av grensen og på tvers av ulike sektorer i næringslivet.

– Grønne obligasjoner begrenser seg ikke til vindkraft eller solenergi. Eiendomsselskaper har tatt opp lån som en grønn obligasjon for å gjennomføre investeringer som fører til at byggene bruker mindre energi og blir mer miljøvennlige. Bilprodusenter har tatt opp lån til utvikling av elektriske biler og hybridbiler. Internasjonalt er Repsol, som historisk har vært et oljeselskap, blant selskapene som har lyktes med å finansiere seg i dette markedet, sier Salvatore Santoro, leder for investment banking hos DNB Markets i Stockholm.

Investorer stiller krav

Det er ikke hvem som helst som kan låne penger gjennom en grønn obligasjon. Uttrykket «grønnvasking» innebærer at pengene brukes til formål som reelt sett ikke er miljøvennlige. For å unngå at dette skal skje, stilles det krav til bedriftene i form av etablerte standarder for grønne obligasjoner.

DNB Markets samarbeider også med uavhengige eksperter fra miljøer som Cicero og DNV GL, som verifiserer at pengene går til formål som faktisk er «grønne».

– Investorer og banker blir flinkere til å stille krav, og på denne måten har det grønne markedet blitt mer modent. Investorene blir også flinkere til å vurdere kvaliteten på hvert enkelt selskap. Vi har mange gode eksempler på at grønne obligasjoner brukes til prosjekter som er med på å gjøre en forskjell. Mitt personlige mål er at vi også skal få til en grønn obligasjon innen shipping, og at dette kan påvirke selskapene til å redusere utslipp og investere i miljøvennlige løsninger, sier Hedda Giæver.

Les også: Havet er helt avgjørende for å løse globale utfordringer

Etterspørselen øker

På verdensbasis doblet markedet for grønne obligasjoner seg fra 50 milliarder dollar i 2015 til 100 milliarder dollar i 2016, og kredittanalyseselskapet Moodys venter en ny dobling i 2017. DNB forventer også en ytterligere vekst i dette markedet.

– For det første fordi markedet blir mer transparent og oversiktlig. Dernest fordi grønne obligasjoner får mer oppmerksomhet fra investorene. Mange pensjonsfond ønsker å plassere en viss andel av kapitalen sin i grønne investeringer, sier Salvatore Santoro.

Mye tyder på at grønt også gir billigere finansiering. Investeringsbanken Barclays gjennomførte høsten 2015 en analyse som indikerte at renten på grønne lån var omtrent 20 basispunkter (0,2 prosentpoeng) lavere enn tilsvarende lån for «vanlige» selskaper.

– Vi har ikke kommet så langt at vi kan bevise at grønne lån er billigere. Men det vi vet sikkert er at etterspørselen ofte er større, fordi mange investorer er på utkikk etter grønne investeringer. I teorien skal det da være mulig å oppnå bedre prising enn man ellers ville gjort, sier Santoro.

Stor oversikt: Ferske analyser og rapporter fra DNB Markets

Tags: bærekraft DNB Markets Grønne investeringer Parisavtalen