Boligselgere taper på kupping

Publisert av: Kristin Iversen - 6. februar 2017

Når et boligmarked er hett vil noen boligkjøpere alltid forsøke seg på kupping, sier salgsdirektør Sondre Hov Ulsaker i DNB Eiendom. – Det er et tegn på desperasjon.

Eneste grunnen til å forsøke seg på kupping er fordi de ønsker å slippe unna en fordyrende budrunde.  – Kupping er et klart tegn på at det er et ekstremt «selgers marked».

– Vi er derfor ikke i tvil om hva som er vårt råd hvis du får et kupptilbud før budrunde er holdt: Du har ALT å tjene på å få megler til å holde visning og budrunde. Det er ingenting som tilsier at noen som er interessert i å kjøpe før budrunde, ikke vil være interessert i budrunden.

Det samme slo Forbrukerrådet fast i en rapport i 2015. Se lenger ned i saken.

 

Kupping er en dårlig deal for selger

«Kupping» er et uttrykk for hva som skjer når en boligkjøper henvender seg direkte til boligselger før visning er avholdt, og gir et bud uten å snakke med megler. – Kjøperen ønsker da at boligeier skal avlyse visningen som er annonsert og heller selge til han eller henne uten å involvere megleren, forklarer Ulsaker.

Kupping er fullt lovlig, men som regel en dårlig deal for selgeren.

– Den viktigste grunnen til at noen vil kuppe er jo ganske enkelt at de tror det blir billigere enn å gå inn i den vanlige budrunden.

At noen selgere kan ønske å slippe «maset» med visninger og budrunde kan være et argument for å la seg «kuppe», men økonomisk vil du nesten alltid tape på det.

 

Lar du deg friste av kupping går salget over til å bli et «privatsalg» og din boligtransaksjon beskyttes ikke lenger av Lov om eiendomsmegling (Foto: Istock)

 

Betaler da for noe du ikke får

Foruten at risikoen er høy for at du som boligselger vil tape økonomisk på kuppingen, har du dessuten på det tidspunktet allerede betalt for en jobb fra megler som du da ikke vil få utnyttet.

Dersom du skulle velge å slå til på et privat bud, så overtar du selv ansvaret for noen viktige oppgaver rundt transaksjonen 

– Du må blant annet selv sjekke kjøpers finansiering, noe som kan by på problemer for en privatperson. Megler har ikke lov til å formidle bud med for kort akseptfrist ( bud som har kortere frist enn til kl. 12 dagen etter siste annonserte visning, som et kuppforsøk gjerne innebærer). Heller ikke kan megler kontakte andre interessenter og høre om de vil by mer.

Det er heller ikke sjelden vi ser at partene i etterkant er uenige om hva avtalen var: Kjøper kan hevde at budet ble gitt med forbehold, mens selger mener det ikke forelå noen forbehold. Har avtalen blitt inngått muntlig hos selger uten megler til stede må partene da henvises til et privat rettsoppgjør for å avgjøre hvem som har rett.

 

Boligselger kan tape hundretusener

En undersøkelse Forbrukerrådet gjorde på høsten2015 viste at absolutt alle som avviste kupptilbud tjente godt på å avvise tilbudet (lenke til rapporten under). Boligselgerne tjente i snitt flere hundretusen på heller å kjøre budrunde som planlagt.

En undersøkelse viste at absolutt alle som avviste kupptilbud tjente godt på det

Vi i DNB Eiendom kan bekrefte Forbrukerrådets funn sier Ulsaker. Vi har utallige ferske eksempler på kunder som har blitt tilbudt å selge før visning for et par hundretusen over prisantydning.

–Men vi ser altså gang på gang at når vi klarer å overtale boligselger til å avvise «kuppbudet», så ender budrunden oftest langt over det beløpet som ble tilbudt. Som boligselger skal du ikke undervurdere en eiendomsmeglers evne til gjennomføre en god budrunde, sier Ulsaker. En god megler sikrer deg den beste prisen du kan få for boligen din.

– Vårt råd er derfor å kontakte megler så raskt som mulig når noen prøver å «kuppe», om ikke annet så for å diskutere om tilbudet du har fått er godt eller ikke.

Forbrukerrådets rapport om Kupping (November 2015)

 

Avtalerettslige forhold ved boligsalg:

1. Det eksisterer ingen angrerett ved kjøp/salg av fast eiendom. Boliger i Norge selges «as is».

2. Når aksept av et bud har kommet fram til budgiver innen akseptfristens utløp, er det inngått en bindende avtale. Alle forbehold til avtalen gjelder og kan ikke kalles tilbake.

3. Også et bud fra selger til kjøper (såkalt «motbud») er et bindende bud. Hvis en kjøper aksepterer motbudet fra selger innen fristens utløp er det inngått en bindende avtale.

4. En avtale som er inngått direkte mellom kjøper og selger er like bindende som en avtale inngått gjennom eiendomsmegler. 5. En muntlig avtale er like bindende som en skriftlig, men det er ofte nærmest umulig å fastslå hva partene egentlig har avtalt muntlig.

 

Artikkelen ble første gang publisert på www.dnbeiendom.no/altombolig den 23.8.2016

Tags: boligbytte bolighandel Boligkjøp Boliglån Boligmarkedet Boligsalg dnb eiendom Eiendomsmarkedet eiendomsmegler eiendomsmegling kupp kuppforsøk kupping privatsalg Sondre Hov Ulsaker