«Americanism, not globalism»

Publisert av: DNB Community Manager - 9. august 2016

Donald Trump holdt i går sin første tale om økonomien, og staket ut kursen for hvordan han ønsker å kutte skatter, reforhandle handelsavtaler, og øke den økonomiske veksten. Her har du analytiker i DNB Markets, Ole André Kjennerud, sine kommentarer. 

Etter en nokså svak utvikling på meningsmålingene den siste tiden, holdt Donald Trump i går sin første tale om hans økonomiske politikk. I talen, som ikke helt tilfeldig ble holdt i Detroit, snakket Trump om hans planer om dereguleringer, kutte skattene kraftig og forenkle skattesystemet, og at «Americanism, not globalism, will be our new credo».

Retorikken rundt sistnevnte går selvsagt på at hans motkandidat, Hillary Clinton, er en tilhenger av globalisering, mens Trump er en tilhenger av Amerika. Som om de to er motstående. For å sette USA i førersetet igjen skal Trump «put new American metal into the spine of [the] nation». Videre ønsker Trump at «American energy – mined from American sources – that powers this country».

Essensen i det hele, som er langt fra positivt, er at Trump ønsker høyere tolltariffer mot Kina og
Mexico, der sistnevnte skal skje gjennom en reforhandling av NAFTA (North American Free Trade Agreement), i tillegg til at planene om TPP (Trans Pacific Partnership) skal skrotes. Dette vil mest sannsynlig også skje dersom Hillary blir president. Kina skal også erklæres som en
valutamanipulator. Merk: Det er ikke sikkert at Trump kommer så godt ut av sistnevnte, siden yuanen trolig vil svekke seg atskillig dersom den kinesiske sentralbanken slutter å intervenere i markedet for å holde valutakursen stabil.

Tidligere har Trump uttalt at han ønsker å kvitte seg med statsgjelden som i dag er på rundt 19 000 milliarder dollar. I et intervju med Washington Post i april uttalte Trump at han vil reforhandle alle handelsavtaler, og at han derigjennom vil klare å løfte den økonomiske veksten nok til at gjelden kan slettes i løpet av åtte år.

Samtidig skal Trump kutte skattene. De annonserte skattekuttene har riktig nok blitt moderert, men de skal enn så lenge kuttes. Bedriftsskatten skal reduseres fra 35 til 15 prosent. Inntektskatten skal også ned, og dagens syv skattekiler skal kuttes til tre. Den øverste skattesatsen skal jekkes ned fra 39,6 til 33 prosent, mens de to øvrige skal være 25 og 12 prosent. Kuttene er langt mer moderate enn Trump tidligere har signalisert. Frem til nå har Trump ønsket å kutte skattesatsene til 25, 20 og 10 prosent. I mellomtiden har Committee for a Responsible Federal Budget (CRFB) beregnet at det ville ha blitt for dyrt: Over en tiårsperiode ville den offentlige gjelden ha økt med 11 500 milliarder dollar, hovedsakelig som følge av en kraftig reduksjon i offentlige inntekter.

Med de nye skattesatsene vil gjelden fortsatt øke, men langt mer moderat. Ifølge CRFB, som på nytt har tatt frem kalkulatorene sine, vil skattekuttene trolig bidra med en gjeldsøkning på 2 550 milliarder dollar de neste ti årene. Og dersom Trump skulle mislykkes med å doble BNP veksten kan det bli vanskelig å få orden på finanspolitikken og gjelden slik han har som mål.

Det var få nøkkeltall på kalenderen i går. Fra Tyskland fikk vi vareproduksjonen, som steg med
0,8 prosent fra mai til juni, en tidel mer enn konsensus hadde ventet. I tillegg ble forrige måneds fall revidert opp med fire tideler til -0,9 prosent m/m. Tallene er nok så volatile, og den underliggende tendensen er at produksjonen har vært tilnærmet sideveis i 2016, etter et hopp i desember i fjor. Dersom vi ser gjennom de største månedlige svingningene viser tallene at det er svak vekst til sideveis utvikling for de fleste næringer. Fra eurosonen fikk vi i tillegg Sentix-indeksen, som gjorde et lite hopp fra juli til august. Samleindeksen steg med 2,6 poeng til 4,3, mens konsensus hadde ventet en økning til 3,0. Bedringen skyldtes i sin helhet bedre framtidsutsikter, mens nåtidsindeksen falt til det laveste nivået siden februar i fjor. Indeksen er basert på intervjuer med finansanalytikere og institusjonelle investorer. Om noe peker resultatene fra undersøkelsen i retning av at noe av frykten i forbindelse med Brexit har lagt seg, men at finansmarkedsaktørene fortsatt er litt skeptiske til
utsiktene.

For mer informasjon kan du gå til www.dnb.no/analyser eller følge @dnbmarkets på Twitter. Et tips er også å laste ned analyseappen til DNB Markets fra iTunes.

Tags: Kommentar Makro økonomi Økonomisk politikk Verdensøkonomi