Den store greske luksusfellen

Publisert av: Silje Sandmæl - 8. juli 2015

Personer i pengeknipe som løser det ved å gjemme regningene under sengen kan være underholdende å se på TV – slik vi har opplevd ved et par anledninger i Luksusfellen. Men når land opparbeider seg for mye gjeld er det mindre morsomt – for Hellas er det rene alvoret.

På overflaten kan de økonomiske problemene Hellas har opplevd de siste årene og menneskene jeg har hjulpet i Luksusfellen se ut som to veldig forskjellige situasjoner. Og på lang vei er det jo også det. Men hvis man ser litt nøyere etter så har de faktisk en del likhetstrekk.

Hellas klarer ikke å betale sine regninger og sin gjeld. Dette har fått store konsekvenser som har ledet frem til den vanskelige situasjonen landet står i nå. Denne gjelden har grekerne opparbeidet seg over lang tid hvor landet har levd langt over evne. Menneskene jeg har møtt i Luksusfellen har ofte hatt en inntekt som ikke har klart å dekke utgiftene, og dette har blitt finansiert med kredittkort og forbrukslån. Men på et tidspunkt må disse pengene betales tilbake.

I Luksusfellen klarer vi ofte å komme frem til løsninger med kreditorene, som gir menneskene vi hjelper litt mer tid til å betale tilbake det det skylder. Men en forutsetning for at disse menneskene klarer å møte sine nye forpliktelser er at de slutter å leve over evne. Ofte må de bytte ut bilen med kollektivtransport, spise mindre på restaurant og dra sjeldnere på shopping. Hellas har også forpliktet seg til en rekke tiltak overfor sine kreditorer. For eksempel å bruke mindre penger på pensjon, ha folk lenger i arbeid og bli flinkere til å kreve inn skatter. Men i motsetning til de som overholder forpliktelsene sine har ikke Hellas klart å komme seg ut av «Luksusfellen».

Dem vi har hjulpet i Luksusfellen har ofte vært flinke til å gjøre de tiltakene som har vært nødvendige for å skape en bedre økonomisk fremtid for seg selv. Da har kreditorene også blitt fornøyde. Det viktige er at ordene har resultert i handling. Hellas har vedtatt en rekke reformer, men mange har ikke blitt gjennomført – til stor frustrasjon for kreditorene.

Inntekter
Det er en rekke ting som bør gjennomføres for at Hellas skal kunne skape mer inntekter. Blant annet bør flere komme være i arbeid, og jobbe flere år enn de gjør nå. Det er også viktig at flere jobber hvitt, hvis ikke går staten glipp av viktige skatteinntekter. Hellas’ långivere foreslår at landet øker momsen slik at flere inntekter genereres gjennom kjøp og salg av varer og tjenester. De ønsker også at Hellas selger unna offentlige eiendeler for å skaffe inntekter på kort sikt.

Utgifter
Pensjon har vært en av de mest diskurtete sakene når Hellas har forhandlet med kreditorene sine. Ved å øke pensjonsalderen og gi flere insentiver til å bli i arbeidslivet lengre vil ikke Hellas bare spare penger i pensjonsutgifter, men også skape flere skatteinntekter av å ha folk i arbeid lengre.

Videre mener långiverne at Hellas bør effektivisere og bedre kontrollen av offentlige sektor. Dette er viktig for å bekjempe korrupsjon som fortsatt er et stort problem. I tillegg vil det sikre at jobb og lønn blir gitt etter kvalifikasjoner og innsats – ikke etter hvem du kjenner. Dette vil ikke bare spare landet for store utgifter, men det vil også bidra til å skape større tillit til forvaltningen – det er alltid hyggeligere å betale skatt når du føler at pengene blir brukt fornuftig. Da vil Hellas være bedre stilt til å begynne å betale på den virkelig store utgiftsposten sin – de nesten 3000 milliardene de har i gjeld.

Konkurs?
Et spørsmål som ofte har blitt stilt den siste tiden er om Hellas faktisk kan gå konkurs. Når personer eller bedrifter går konkurs tar ofte kreditorene over eiendelene for å få noe av gjelden tilbakebetalt. Hvis et land går konkurs, derimot, er det mye vanskeligere for kreditorer å overta eiendeler. Land som går konkurs pleier å refinansiere gjelden sin fremfor å nekte å betale, men da risikerer kreditorene å få langt mindre tilbake enn de egentlig skulle. Hvis Hellas forlater euroen og går tilbake til drakmer vil byrden av gjelden bli større ettersom gjelden er notert i euro.

Tags: Hellas Makro