FLINKE JOBBSØKERE: Fares Albattouri og Iver Neptali Belle-Ramos på Karrieremessen i Bergen. FOTO: Hannah Grace Taylor

På ett år har den 27 år gamle syreren Fares Albattoura lært seg å snakke norsk flytende, vært i arbeidspraksis på fire ulike arbeidsplasser og lært seg å si «kirke» når han snakker med bergensere og «kyrkje» når han snakker med radøyværinger. Vi møtte ham og flere flinke innvandrere på jobbjakt på den årlige karrieremessen i Bergen, hvor også DNB var på utkikk etter flinke folk.

– Det eneste jeg ønsker er å få meg en fast jobb, slik at jeg ikke er avhengig av andre for å klare meg i Norge, sier han.

Syreren har bachelorgrad i juss fra Syria – en grad som også har blitt godkjent i Norge. Likevel sliter han med å få fast arbeid.

– Når jeg søker på relevante stillinger får jeg beskjed om at jeg ikke har nok erfaring. Når jeg søker på stillinger som ikke krever utdannelse, får jeg beskjed om at de er redd for at jeg skal slutte etter kort tid, hvis jeg får meg en annen, relevant jobb, forteller han.

ENGASJEMENT: 350 nysgjerrige jobbsøkere med innvandrerbakgrunn og 40 bedrifter som viser seg frem på karrieremessen i Bergen. FOTO: Hannah Grace Taylor

Praksisjobbing styrker språklæring

Fares kom som flyktning til Norge fra Syria for to år siden. Da han fikk oppholdstillatelse lærte han seg norsk og siden har han jobbet som leksehjelp for flyktningetjenesten og hatt praksis i rådhuset på Radøy. Nå jobber han frivillig som hjelpelærer og tolk for syriske ungdommer mens han er på arbeidsjakt.

– Praksiserfaringen min har vært veldig viktig for meg og har bidratt til at jeg har lært meg språket såpass fort. Jeg håper at det vil hjelpe meg til å få en relevant jobb. Aller helst vil jeg jobbe med juridisk rådgivning, men kontor- og administrasjonsarbeid er også noe jeg kunne tenke meg, sier han.

Les: Ahed og Mohammad får brukt kompetansen sin i DNB

Må bli flinkere til å ansette innvandrere

Han, og 350 andre med innvandrerbakgrunn er samlet for den årlige karrieremessen for innvandrere. Bergen Næringsråd arrangerer messen for tiende år på rad og har samlet 40 bedrifter som møter innvandrere på arbeidsjakt.

Vi må bli mye flinkere til å ansette personer med innvandrerbakgrunn og ta i bruk den kompetansen de besitter

– Det er enormt mye kompetanse i dette rommet. Dessverre er det mange her som sliter med å få seg jobb, på tross av konkurransedyktige CV-er. Vi må bli mye flinkere til å ansette personer med innvandrerbakgrunn og ta i bruk den kompetansen de besitter. På karrieremessen får bedriftene og arbeidstakerne møte hverandre ansikt til ansikt. Da er du ikke lenger bare et navn i en bunke CV-er, og det gjør prosessen langt enklere for begge parter, forteller Iver Neptali Belle-Ramos, næringspolitisk rådgiver i Bergen Næringsråd.

JOBBSØKER OG HR-SJEF: Manfred Flores og Conny Tvedt. FOTO: Hannah Grace Taylor

«Han har en svært sterk CV»

En som ikke lenger bare er et navn på en CV, er Manfred Florie. 51-åringen fra Nederland må haste hjem etter karrieremessen for å ta i mot flyttelasset fra Amsterdam. Kjærligheten førte Florie til Bergen, og nå er han på arbeidsjakt og i prat med Conny Tvedt, HR Manager i DOF Subsea AS.

– Han har en svært sterk CV og imponerende arbeidserfaring. Han vil nok bli en ettertraktet kandidat for mange av bedriftene her i dag, sier Tvedt.

Hvilke tanker har du om at han ikke snakker norsk enda?

– Det er ikke et problem for oss. Han er flytende i engelsk og har allerede begynt på norskkurs. Vi har veldig mange internasjonale ansatte, også her på hovedkontoret i Norge. Vi er opptatt av å ta inn utenlandske studenter og har ansatt flere. Da får vi input fra ulike kulturer og språkkompetansen blir betydelig bedre i hele organisasjonen. Vi tar bevisst inn ansatte fra ulike land og kulturer for å sikre mangfold, sier Tvedt.

Slik skriver du CV og en søknad

Knytter nettverk

Selv er ikke Florie særlig bekymret for arbeidsjakten, men fremhever viktigheten av å være et ansikt, heller enn et navn.

– Jeg kan selvsagt registrere CV-en min på en nettside og vente på at en rekrutterer skal ta kontakt med meg, men da er jeg avhengig av at CV-en min treffer på akkurat de kvalifikasjonene de er ute etter. Jeg foretrekker å møte aktuelle arbeidsgivere. Da knytter jeg nettverk og får frem hva jeg kan bidra med langt bedre enn det CV-en min kan, forteller han.

DNB VIL HA FLINKE FOLK: Kristian Os og Fredrik Svendsen frontet DNB på messa. FOTO: Hannah Grace Taylor

Tar kontakt for intervju

Fredrik Svendsen som representerer DNBs IT-avdeling, DNB IT og Operations, sier seg enig i at nettverksbygging er viktig for rekrutteringen og forteller om flere aktuelle kandidater som har fått vist frem kompetansen sin på karrieremessen.

– Vi har snakket med flere som har vist imponerende CV-er til oss i dag. Vi har lagt til noen av dem på LinkedIn og vil ta kontakt for å avtale intervju, sier han.

Vanskelig å forstå den norske arbeidskulturen

Noen stands bortenfor DOF Subsea står Karin Ellis i ivrig samtale med en deltager (bildet under). På bordet foran henne ligger det bøker til salgs: «Working with Norwegians – The insiders guide to working with Norwegians». Bøkene er skrevet både på engelsk og norsk og tar for seg det meste som er verdt å vite om norsk arbeidsliv og arbeidskultur og er forfattet av Ellis.

Det kan være veldig forvirrende og vanskelig for utenlandske arbeidstakere å bli vant til den «norske» måten vi jobber på

– Jeg har jobbet i svært mange land rundt om i verden. Jeg skjønte raskt at den norske arbeidskulturen skiller seg ut i forhold til mange andre land, og det kan være veldig forvirrende og vanskelig for utenlandske arbeidstakere å bli vant til den «norske» måten vi jobber på, sier Ellis.

Hva er det vi gjør annerledes enn andre?

– Vi er veldig utydelige. Når utenlandske ansatte starter i ny jobb, gir vi dem en laptop og sier «værsågod, begynn». Vi gir generelt lite opplæring og vi er veldig lite tydelig på å forklare hva som faktisk skal gjøres, samt hvilke forventninger og krav vi stiller. Vi er vant til å være selvgående og ha frihet under ansvar, men det er stort sett bare nordmenn som jobber på den måten. Summen av dette er at kan oppstå mange misforståelser og frustrasjon, og dette kan gå ut over arbeidsmiljøet, avslutter Ellis.

Les også