Barnekreftforeningen får 500.000 kroner fra DNB.

Istedenfor for gaver til ansatte støtter DNB en veldedig organisasjon med 500.000 kroner. Pengene går denne gangen til Barnekreftforeningens arbeid for at flere barn skal overleve og få et bra liv.

Dette ble klart etter en avstemning og stort engasjement blant ansatte og kunder på sosiale medier i løpet julen og de første dagene i 2018.

Barnekreftforeningens overordnede mål er at alle barn og ungdommer som får kreft, skal overleve og at livet etterpå skal bli så bra som overhodet mulig.

Takker alle som har stemt

Daglig leder i Barnekreftforeningen, Trine Nicolaysen (bildet), sier tusen takk til DNB og til alle som har stemt dem frem. Hun forsikrer at pengene kommer godt med.

Trine er leder i BarnekreftforeningenTil spørsmål om hva pengene skal brukes til sier hun at foreningens midler først og fremst går til forskning på barnekreft. I tillegg vil pengegaven gjøre at de nå også kan vurdere andre behov som kan lette hverdagen for familier som opplever å få  barn med kreft.

Blant annet tilbyr Barnekreftforeningen i dag familier å låne leilighetene de har i tilknytning til sykehusene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. Disse er mye brukt av familier som kommer langveis fra. Her kan hele familien samles i hjemlige omgivelser.

Kan du si litt om hvordan dere finansier forskning?

– Vi arrangerer i år for første gang det som på fagspråket kalles «Open call». Det betyr at norske forskere kan søke om midler til nye forskningsprosjekter. I år har vi satt av hele 25 millioner kroner til de prosjektene som vår forskningsnemd vurderer som de viktigste og beste prosjektene å støtte. Hvem som får, og til hva, blir offentliggjort på den Internasjonale Barnekreftdagen 15. februar. I fjor bevilget vi 11 millioner til forskning.

Barnekreft er mindre prioritert i Norge enn i Sverige og Danmark

Barnekreftforeningen er også pådriver for å få myndigheter og sykehus til å bedre forholdene for kreftsyke barn og familiene deres. I 2017 har pleiepengeordningen, som myndighetene hadde foreslått å endre fra 100 til 66 prosent, stått høyt på agendaen.

– Dette ble heldigvis reversert, men det er fremdeles en maksgrense på fem år for hvor lenge foreldre kan få pleiepenger. Den jobber vi med å få fjernet. Det tar to og et halvt år å behandle et barn med kreft som leukemi, og for dem som får tilbakefall blir kvoten dessverre raskt brukt opp.

Nicolaysen sier at de også jobber for å få økt oppmerksomhet om at forskning på barnekreft er mindre prioritert i Norge enn i nabolandene våre.

– Det kan vi ikke akseptere. Vi ønsker at myndighetene skal øremerke penger til forskning på barnekreft og bidra til at dette arbeidet får økt prioritet.

Tidligere kreftsyke kan ha store utfordringer i hverdagen

Ellers driver Barnekreftforeningen utstrakt informasjonsvirksomhet ovenfor familier, barnehager, skoler og andre.

– Det å ha et barn med kreft er komplekst, og mange trenger informasjon. Vi lager derfor brosjyrer og legger ut informasjon på våre nettsider, også for å betrygge. Overlevelsesraten for flere kreftformer er høy, og det er det viktig å informere om.

Foreningen sender ut brosjyrene til blant annet sykehus som gir dem videre til dem som har behov. De lager også kurs for helsepersonell og lærere om utfordringene barn og ungdom som har hatt kreft kan oppleve å få når de er tilbake på skolen.

– Noen vil være utmattede – ha såkalt fatigue, andre kan ha konsentrasjonsvansker. Det er derfor viktig at læreren tar hensyn til dette og legger opp skoledagen best mulig for dem, forklarer hun.

Barnekreftforeningen arrangerer sorgsamlinger

Barnekreftforeningen arrangerer også årlige sorgsamlinger der foreldre og søsken møtes for å utveksle erfaringer og få råd om hvordan de skal håndtere og leve med sorgen.

Les mer om Barnkreftforeningens arbeid her

Les også