GAVEPRESS: – Mange føler nok på et press rundt gavebeløp til konfirmanten, enten man er forelder, besteforelder eller gjest, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB. Foto: NTB Scanpix.

– Gi konfirmanten det du har lyst til, ikke det alle andre gir, råder Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

Hvert år er det penger som trumfer konfirmantens ønskeliste og til konfirmantens glede velger de fleste å gi nettopp dette. I år kan konfirmantene vente seg 52.000 kroner i snitt på gavebordet, viser fersk undersøkelse gjennomført av Ipsos for DNB.

Foreldre gir 13.000 kroner i snitt.

Ikke overraskende er det foreldrene som punger ut med de største summene, 13.000 kroner i snitt. men også besteforeldre er svært generøse og gir 7.500 kroner i snitt.  For gjestene ligger gavesummen på 900 kroner fra hver.

– Her er det snakk om store summer og vi ser at beløpene som blir oppgitt i undersøkelsen spriker mellom de som gir veldig mye og de som gir litt mindre. Mange føler nok på et press rundt gavebeløp til konfirmanten, enten man er forelder, besteforelder eller gjest. Det er gjerne mye fokus rundt summene konfirmanten blar opp og legger på gavebordet. Da er det fort gjort å gi det man føler er forventet, sier Sandmæl.

Konfirmantforeldre: -Spør konfirmanten hva han eller hun ønsker seg på forhånd. Deretter oppretter dere ulike sparekontoer, boligkonto eller fondskontoer, øremerket de ulike ønskene. Foto: Stig B. Fiksdal.

Dette ligger på konfirmantens gavebord

I snitt skal årets konfirmanter ha 30 gjester på den store dagen. Her er summene de ulike gjestene legger på gavebordet:

Foreldre: 13.000 kroner i snitt.

Besteforeldre: 7.500 kroner i snitt.

Gjester: 900 kroner i snitt hver.

Inviterte som ikke kan komme: 400 kroner i snitt.

Snakk med konfirmanten

Ifølge Sandmæl er det opp til foreldrene å lette på presset rundt gavehaugen.

Opprett ulike konter til hvert sparemål.

– Jeg anbefaler dere å spørre konfirmanten hva han eller hun ønsker seg på forhånd. Deretter oppretter dere ulike sparekontoer, boligkonto eller fondskontoer, øremerket de ulike ønskene. Her kan gjestene overføre et ønsket beløp. Det er lurt å snakke med tenåringen om langsiktige sparemål, som bolig, studier eller reise. På den måten unngår konfirmanten å bruke opp alle pengene på kortsiktig moro, sier Sandmæl.

– Når kontoene er opprettet kan dere sende de over til gjestene. Her kan dere presisere at man ikke trenger  å skrive summen på kortet, man kan heller skrive hvilke ønske man har bidratt til. På den måten blir det større rom for å gi det gjesten ønsker, ikke det de tror alle andre gir, legger hun til.

Les også: Pengepraten du bør ha med konfirmanten før summene ruller inn.

Flere grunner til å droppe kontanter

Å bytte ut kontanter med kontoer har flere fordeler, mener Sandmæl. I tillegg til å lette på gavepresset, nevner hun følgende andre grunner til  å ha en kontantfri konfirmasjon:

  • Pengene kan bli stjålet: Det er jo lite sannsynlig, men det kan skje.
  • Veien til sparing er lenger:  Det er enklere å bruke penger du har i hånden, enn hvis de står på en sparekonto.  I tillegg er det tungvint å sette inn kontanter.
  • Du kan få gamle sedler: De gamle 100- og 200-lappene som du ser på bildet her, blir ugyldige 30. mai. Fortsatt florerer det sedler for 2,7 milliarder som ikke er vekslet inn.

Ulike kontoer til hvert sparemål

Hva slags kontoer dere bør opprette kommer an på hva konfirmanten ønsker seg. Her er Sandmæls anbefalinger ut ifra konfirmantens sparemål:

  • Penger som skal brukes om kort tid (f.eks førerkort eller Iphone): Her kan dere opprette en eller flere ulike sparekontoer.
  • Penger som skal brukes lengre frem i tid (f.eks utveksling, boligsparing): Her kan dere ta litt mer risiko i bytte mot muligheten for høyere avkastning på sparepengene. Fondssparing er et godt alternativ her.
  • Boligsparing: I BSU start kan dere spare til bolig med samme gode rente som på en vanlig BSU-konto. Denne kontoen følger ikke med noe skattefradrag, så pengene bør flyttes over til en vanlig BSU-konto når konfirmanten har fylt 18 år og har en skattbar inntekt.

Les også