Det kommer nok ikke som noen stor overraskelse: Ja, det koster å ha barn! 

Babyutstyr, barnehage, klær og fritidsaktiviteter. Listen er lang over utgifter som følger med det å være forelder. Heldigvis finnes det litt hjelp å få fra det offentlige, påpeker forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl.

– Det finnes flere ulike støtteordninger, og hvilke som gjelder deg varierer ut ifra livssituasjon. Finn ut av hva du har rett på og hvilke søknadsfrister som gjelder. Følg også med på skattemeldingen om du har fått fradragene du har krav på, sier hun.

Venter du barn i 2018? Slik forbereder du lommeboka

Her er en liste over de viktigste støtteordningene for deg med barn:

Foreldrefradrag:

Som foreldre kan du ha krav på foreldrefradrag på skattemeldingen. Dette gjelder fradrag på utgifter til pass og stell av barn, som barnehage og SFO og fritidsaktiviteter som gjøres i stedet for SFO.

Fradraget er opptil 25.000 kroner for de med ett barn, og 15.000 kroner i tillegg per barn utover det første.

Du kan også få fradrag for kjøring til barnehage, SFO eller dagmamma hvis det er en omvei i forhold til jobben din.

Barnetrygd:

Barnetrygden er ment for å bidra til å dekke utgifter som følger med det å ha barn. Ordinær barnetrygd er 970 kroner i måneden. Er du enslig mor eller far kan du få utvidet barnetrygd hvis du bor alene med barn.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB. FOTO: Stig B. Fiksdal
STOLT MOR: – Å få barn er den vakreste opplevelsen jeg har hatt, og alle ønsker jo at barna sine skal få det beste i livet. Da kan det være greit å ta imot all den hjelpen man kan få, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl. Selv er hun stolt mor til tre. Foto: Thomas Strzelecki

Kontantstøtte:

Har du barn mellom 1 og 2 år som ikke går i barnehage kan du få kontantstøtte. Hvis barnet har deltidsplass i barnehage, kan du ha rett på halv kontantstøtte. Full kontantstøtte per barn er på 7.500 kroner.

Engangsstønad ved fødsel:

Hvis du føder barn og ikke har tjent opp rett til foreldrepenger, kan du få engangsstønad. Beløp per barn er på 61.120 kroner. Dette er en skattefri engangssum.

Foreldrepenger:

Du kan få foreldrepenger dersom du har vært yrkesaktiv og har hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti siste månedene før stønadsperioden begynner. Den årlige inntekten må være minst halvparten av grunnbeløpet i folketrygden.

Tenk først på hvor lang fødselspermisjon dere kan tenke dere å ta hver for dere, og eventuelt sammen. Reising og ekstra ulønnet permisjon har en prislapp, så det er viktig å regne på hvordan valgene deres vil slå ut økonomisk.

I de fleste tilfeller vil det lønne seg å ta full lønn og mindre barseltid

Du kan velge mellom en dekningsgrad på enten 100 prosent eller 80 prosent av foreldrepengegrunnlaget. Den samlede foreldrepengeperioden ved fødsel er på 49 uker med 100 prosent dekningsgrad og 59 uker med 80 prosent dekningsgrad. Vær oppmerksom på at den dekningsgraden mor velger, også vil gjelde for far når han skal ta ut sin del av permisjonen.
Regn ut hva som lønner seg.

I de fleste tilfeller vil det lønne seg å ta full lønn og mindre barseltid. Ønsker du en lenger barsel kan du spare underveis slik at du kan ta ut ulønnet permisjon i tillegg. Arbeidsmiljøloven gir nemlig foreldre rett til inntil ett års permisjon hver i forlengelse av den lønnede.

Det var kanskje mye tall og fakta. Ikke glem at å få barn er det største mange opplever her i livet.

Les mer om dette på NAV sine hjemmesider

Venter du barn i 2018? Slik forbereder du lommeboka

Les også