PENSJONSFORVIRRET? HER ER UTTRYKKENE DU BØR KUNNE

Publisert av: Thomas Stefan Strzelecki - 6. mai 2017

Hva er AFP og hvor mye sparer Folketrygden? Når Kari og Ola Nordmann blir bedt om å gi seg selv terningkast på sine egne pensjonskunnskaper, blir det bunnkarakter, i følge tidligere undersøkelser gjennomført av Ipsos MMI for DNB.

42 prosent av mennene gir seg selv terningkast én eller to, mens 50 prosent av kvinnene gjør det samme.

HVORDAN VIL DU LEVE SOM PENSJONIST? DNBs pensjonsekspert Stian Revheim forklarer.

Pensjonen du skal leve av består av pensjonsopptjening fra Folketrygden, arbeidsgiver og egen sparing.

– Tenk gjennom hvordan du har lyst til å leve som pensjonist. Har du noen drømmer du vil oppfylle, vil du bo i utlandet om vinteren, dra på cruise eller kjøpe båt? Kanskje er du gift med en som er eldre enn deg og dere har lyst til å pensjonere dere sammen. Dette koster penger. Det er derfor viktig at du setter deg inn i hva du kan forvente av Folketrygden og arbeidsgiver, slik at du eventuelt kan fylle på med egen sparing, sier pensjonsekspert i DNB, Stian Revheim.

Hvor mye du kan forvente deg å få i pensjon er bare noen tastetrykk unna. Sjekk ut kalkulatoren Min pensjon!

Pensjon – her har vi samlet det du trenger å vite

DRØMMEN: Slik ser mange av oss at pensjonisttilværelsen skal bli.

Ikke så komplisert som mange tror

– Det at pensjon er så komplisert har etter hvert festet seg. Alle sier det er vanskelig, derfor har det blitt en allmenn oppfatning. Men, tro det eller ei, pensjonsreformen er mye enklere enn det gamle pensjonssystemet, sier han.

Er du født i 1963 eller senere gjelder kun dagens regler. Da settes det av 18,1 prosent hvert år av det du tjener opptil 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp (657.289 per i dag) i en «pengesekk» fra du er 13 til 75 år. Og når du bestemmer deg for å gå av med pensjon blir denne pengesekken delt på det antall år som staten forventer at ditt årskull skal leve.

Jo lengre det er til du blir pensjonist, jo lavere pensjonsutbetaling vil du motta, rett og slett fordi vi blir sunnere og lever lenger

Forventet levealder øker stadig, noe som betyr at pengesekken blir delt på et høyere tall for hvert år som går. Jo lengre det er til du blir pensjonist, jo lavere pensjonsutbetaling vil du motta, rett og slett fordi vi blir sunnere og lever lenger, sier Revheim.

Prinsippet er altså enkelt: Jo flere år du har vært i arbeid, og jo lenger du venter med å ta ut pensjon, desto høyere livsvarig pensjon får du.

– Så er det pensjonen fra arbeidsgiver som kommer på toppen av det du får fra Folketrygden. Det finnes flere ulike pensjonsordninger fra arbeidsgiver. De to vanligste er ytelsesordning, hvor du får en prosentvis andel av lønn, gjerne 66 prosent, og innskuddspensjon, hvor arbeidsgiver, på samme måte som folketrygden, sparer en prosentandel av lønnen din til pensjon.

– Alle offentlig ansatte er omfattet av ytelsesordning i dag. Men, i privat sektor er det rundt en million nordmenn som er omfattet av en innskuddsordning. Gjelder det deg bør du være ekstra våken. Du har nemlig ansvaret for hvordan pengene dine er plassert, avslutter DNBs pensjonsekspert, Stian Revheim (bildet).

Pensjonsordboka:

  • AFP: Avtalefestet pensjon AFP er en førtidspensjonsordning som ble innført etter avtale mellom LO og NHO ved lønnsoppgjøret i 1988. Fra 1. januar 2011 har vi hatt to ulike varianter av AFP.
  • Privat AFP: Etter pensjonsreformen fungerer ikke AFP i privat sektor lenger som en førtidspensjon. AFP i privat sektor er nå en tilleggspensjon som kommer på toppen av pensjon fra folketrygden og som fritt kan kombineres med arbeidsinntekt. AFP-tillegget er livsvarig og størrelsen øker ved senere uttak. Se Fellesordningen for AFP.
  • Offentlig AFP: AFP-ordningen i offentlig sektor er ,som den var før 2011, fortsatt en førtidspensjon mellom 62 og 67 år. Man kan ikke starte uttak av alderspensjon fra folketrygden mens man mottar offentlig AFP og man har begrensede muligheter for arbeidsinntekt.
  • Delingstall: Delingstall er knyttet til begrepet levealdersjustering og brukes for å beregne årlig pensjon for personer født etter 1962. Benyttes kun ved ny opptjeningsmodell i pensjonsreformen. Delingstallet er et uttrykk for hvor lenge ditt årskull anslås å leve. Jo høyere delingstall, jo lavere blir den årlige pensjonen.
  • Ektefellepensjon: Pensjon som utbetales til gjenlevende ektefelle. Ektefellepensjon utbetales over en bestemt periode.
  • Fleksibelt uttak: Ble innført 1. januar 2011 og innebærer at du har mulighet til å starte utbetaling av alderspensjon fra 62 år. For å kunne starte uttak av alderspensjon fra folketrygden må du oppfylle visse vilkår.
  • Folketrygd: Alderspensjon fra folketrygden er den pensjonen du opparbeider deg og har krav på fra staten. Folketrygden har nylig vært gjennom store endringer, og vil derfor gi betydelig mindre penger til fremtidens pensjonister, enn den har gjort tidligere. Hvordan din alderspensjon fra folketrygden beregnes avhenger av når du er født.
  • Forholdstall: Forholdstall brukes i forbindelse med levealdersjustering for å beregne årlig pensjon for personer født i tidsrommet 1943–1962. For personer født i perioden 1954-1962 vil alderspensjonen beregnes ved en kombinasjon av forholdstall og delingstall.
  • G = Grunnbeløp. Grunnbeløpet benyttes blant annet ved fastsettelse av pensjonspoeng og beregning av pensjoner fra folketrygden. Folketrygdens grunnbeløp (G) fastsettes hvert år av Stortinget.
  • Hybridpensjon: Hybridpensjon er det nyeste av tjenestepensjonsproduktene og er en kombinasjon av Innskudds- og Ytelsespensjon. Hybridpensjon er foreløpig lite utbredt.
  • Innskuddspensjon: I en innskuddsbasert tjenestepensjon betaler arbeidsgiver årlig et innskudd til pensjonsordningen for sine ansatte. Avtalt innskudd er vanligvis en prosentsats av den ansattes lønn, mellom 0 og 12 G. Innskuddet og avkastningen du får på pengene som spares, utgjør din pensjonskapital. Du kan selv velge investeringsprofil for pensjonsavtalen din.
  • Levealderjustering: Vi lever stadig lenger, noe som betyr stadig økte pensjonsutgifter for staten. Levealdersjustering ble innført med pensjonsreformen i januar 2011 og skal ta høyde for den forventede økende levealderen i befolkningen. Levealderjustering brukes ved beregning av alderspensjon fra folketrygden og skal bidra til at landets pensjonssystem forblir økonomisk bærekraftig i framtiden.
  • Minstepensjon: Den minste alderspensjon fra folketrygden for personer med liten eller ingen opptjening av tilleggspensjon. Gis for å sikre alle et garantert minimumsnivå i pensjon fra folketrygden. Med pensjonsreformen er minstepensjon blitt erstattet av begrepet garantipensjon.
  • OTP: Obligatorisk tjenestepensjon. OTP er en minimumsordning innen innskuddspensjon.
    Loven setter visse krav til en OTP-avtale:
    • Det årlige innskuddet skal være på minimum 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G (G er grunnbeløpet i folketrygden)
    • Utbetaling skal skje i minimum 10 år fra pensjonsalder, 15 år dersom man starter uttaket av pensjon ved 62 år. Pensjonen skal utbetales til minimum 77 år.
    • Ordningen skal inkludere innskuddsfritak ved uførhet, (det vil si at fremtidige innbetalinger blir dekket frem til man fyller 67 år selv om en arbeidstaker blir ufør)
  • Offentlig tjenestepensjon: Pensjon fra arbeidsforhold i stat eller kommune. Ordningen er en ytelsespensjon, hvor de ansatte vil få 66 prosent av pensjonsgivende inntekt (begrenset oppad til 12 G) fra de fyller 67 år. Arbeidstaker blir trukket 2 prosent i lønn. For personer født etter 1958 vil alderspensjonen bli levealdersjustert. Det vil si at du må jobbe lengre enn til fylte 67 for å få 66 prosent av pensjonsgivendeinntekt i pensjon.
  • Tjenestepensjon: Tjenestepensjoner er fellesbetegnelsen for pensjonsordninger som tjenes opp gjennom arbeidsforhold. Fra 2006 skal i prinsippet alle arbeidstakere, både i offentlig og privat sektor, være omfattet av en tjenestepensjonsordning. Det finnes flere ulike ordninger av tjenestepensjon og det varierer hvor gode de er (se mer om det dette under innskuddspensjon og ytelsespensjon)
  • Ytelsespensjon: Denne pensjonsordning gir deg en fastsatt pensjonsytelse når du blir pensjonist. Det mest vanlige er at man beregner ytelsen som en prosentandel av lønn minus enn beregnet utbetaling fra folketrygden. Den fastsatte pensjonsytelsen vil stå i forsikringsbevisene man får fra pensjonsforsikringsselskapet din arbeidsgiver benytter.
    For å oppnå full pensjon må den ansatte være med i bedriftens pensjonsordning i minst 30 år. I tillegg må vedkommende være i pensjonsordningen fram til opptjeningsalder, vanligvis 67 år. Dersom den ansatte slutter i bedriften, vil vedkommende få en fripolise.

Pensjon – her har vi samlet det du trenger å vite

Tags: Innskuddspensjon obligatorisk tjenestepensjon Pensjon pensjonist pensjonskalkulator pensjonsordning Pensjonssparing