Å kutte ned på forbruket topper listen over nordmenns økonomiske nyttårsforsetter for 2018. Slik bruker du mindre penger. 

Har du noen gang tenkt at du gjerne skulle brukt litt mindre penger? Da er du ikke alene. To av ti har satt seg nettopp dette som økonomisk nyttårsforsett i 2018, viser undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for DNB.

– Å kutte ned på forbruket handler om å finne de typiske lommetyvene, og uvanene som spiser av lommeboka. Vet du for eksempel hvor mye du vanligvis bruker på den daglige kaffen, handleturen på tom mage eller impulsive kjøp, spør forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl.

Last ned Spare, appen som gjør det enklere å nå målene dine. 

Får sjokk

Alle har et sparepotensial, ifølge Sandmæl.

– Det handler ikke alltid om å gjøre de store grepene. Små endringer kan også gi store summer i sparegrisen. Det å finne sparepotensiale sitt handler ikke om å ha det kjipt, det handler om å få råd til det du drømmer om, sier hun.

– For å kunne kutte ned på forbruket må du vite hvor pengene dine går. Dette kan du gjøre med et par tastetrykk i «Min økonomi» i mobil- eller nettbanken. Her blir hele forbruket ditt sortert i ulike poster. De fleste får seg et sjokk når de ser hvor pengene forsvinner, forteller Sandmæl.

sparepotensial

 Tren sparemuskelen for å finne ditt sparepotensial

Veien til å lykkes med sparingen handler om å kartlegge hvor pengene blir av, sette seg mål og prioritere, påpeker Sandmæl.

– Slik man kutter ut godteri og annet usunt når man skal ned i vekt, må man også kvitte seg med noen uvaner når man skal spare penger, sier hun.

– Bak sparingen finner vi de samme mekanismene som når man bestemmer seg for å spise sunnere eller trene mer. Man må sette seg et konkret mål og legge en plan for hvordan man skal komme dit. I tillegg må man hente frem tålmodighet og viljestyrke for å klare å gjennomføre, forteller Sandmæl.

Start sparingen i dag med spare-appen.  

Hva drømmer du om?

Det er gjerne mat og typiske småkjøp man kan spare mest på. En liten kafétur på mandag og en rask tur innom kiosken på tirsdag, kan virke som ubetydelige summer der og da. Men i lengden blir det langt fra småbeløp.

– Tenk gjennom hva du faktisk ønsker å få ut av pengene dine. Kanskje drømmer du om å få fart på boligsparingen, ta med familien på ferie, eller å pusse opp. Tenk gjennom om de impulsive kjøpene på kiosken er verdt å forsake drømmen for, oppfordrer Sandmæl.

Og avslutter med følgende regnestykke:

– Unner du deg to glass vin ute i uken, til 100 kroner glasset, koster det deg 10.400 kroner i året. Ofte finnes det rimeligere alternativer som å lage kaffe hjemme og ta den med.

Så my kan du spare i året: 
Lørdagsgodt, 50,-2.206,-
To brus i uka2.084,-
To snusbokser i uka8.840.-
Take-away én gang i uka (200 kr.)10.400,-
Ta-med-kaffe til jobb (28,- per kopp)7.280,-
Impulsshopping på lørdager (250,-)13.000,-
Småkjøp på rumlende mage (150,- i uka)7.800,-
Kantinemat (40,- ganger 230 arbeidsdager)9.200,-
Totalt årlig sparebeløp:60.810,-

Få en grundig oversikt over hva du bruker penger på

Er du kunde i DNB kan du enkelt få kartlagt hvor mye du bruker på mat i måneden. Er du på mobil, så logger du deg inn i «Mobilbank» øverst til høyre. På neste side scroller du ned til du kommer til «Se hva du bruker penger på».

nettbanken logger du deg inn. Til høyre for «Mine kontoer» ser du «Snarveier». Her ligger «Se hva du bruker penger på».

I nettbanken kan du lage ditt nye matbudsjett. Velg «Dagligbank og lån», så velger du «Min økonomi» i rad fire.

Her vil nok de fleste bli sjokkert over hvor mye de faktisk bruker.

Bestem deg deretter for hvor mye du skal bruke på mat i måneden. Grunnen til at vi bruker så mye penger på mat er fordi vi handler uten handleliste og ofte ender med unødvendige impulskjøp.

 

Les også