Visste du at med dagens lave innskuddsrente taper du penger på å plassere pengene dine på sparekonto? Alt du tjener i rente på sparepengene spises nemlig opp av den generelle prisstigningen i samfunnet. 

Nå som renten er så lav kan du derfor gjøre lurt i å se etter andre spareformer enn sparekontoen. Da kan rentefond kan være ett alternativ.

– Med dagens lave rente får du veldig lite igjen for å ha sparepengene dine i banken. Men, det betyr ikke at du skal tømme kontoen og sette alt i aksjemarkedet. Det viktigste du gjør er å sette et mål for sparingen. Tenk på hva du ønsker å bruke pengene på, hvor lenge det er til du skal bruke pengene og hvilke risiko du er komfortabel med å ta, sier Svein Aage Aanes, leder for renteforvaltning i DNB Asset Management.

Investering i rentefond er ikke risikofritt, men har betydelig lavere risiko enn å spare i aksjefond.

Sparing med lavere risiko

Svein Aage Aanes er leder for renteforvaltning i DNB Asset Management

Rentefond er fond som i motsetning til rene aksjefond, investerer i pengemarkedet og i obligasjoner. Å investere i rentefond kan være et godt sparealternativ for de som ønsker at verdien på sparemidlene skal følge prisstigningen, uten å ta stor risiko.

– Investering i rentefond er ikke risikofritt, men har betydelig lavere risiko enn å spare i aksjefond. Samtidig er potensialet for høyere avkastning større ved sparing i aksjer, enn i rentefond, sier Aanes.

– Vi forventer å se økt bruk av rentefond blant privatpersoner etter hvert som økt behov for sparing til pensjonsformål brer seg i befolkningen, sier Aanes.

Les også: DNB har landets beste renteforvaltere

Obligasjoner på 1-2-3

Når man kjøper aksjer blir man deleier av et selskap, mens man ved kjøp av obligasjoner låner ut penger til et selskap (kredittobligasjon) eller en stat (statsobligasjon). Utlånet varer en gitt periode, helt til obligasjonen utløper, og da blir normalt lånebeløpet betalt tilbake i sin helhet. I mellomtiden kan kjøper av obligasjonen forvente en fast renteutbetaling (kupongrente) fra utsteder av obligasjonen.

Det er derfor obligasjonens løpetid, størrelsen på renteutbetalingen og tilliten til at låntaker (obligasjonsutsteder) betaler lånesummen tilbake som er viktig når en investerer i obligasjoner.

– Ettersom obligasjoner gir periodevise rentebetalinger, og kjøper av obligasjon får lånebeløpet tilbakebetalt, oppleves obligasjoner som mindre risikable enn aksjer. Men, historisk har obligasjoner også gitt noe lavere avkastning enn aksjer, sier Aanes.

Det er imidlertid viktig å huske på at det er forskjell i risiko og avkastning også innenfor obligasjoner. Normalt er statsobligasjoner tryggere og gir mindre risiko, mens kredittobligasjoner (selskap kan gå konkurs) har høyere risiko og høyere forventet avkastning. Imidlertid er ikke alltid statsobligasjoner det tryggeste, noe investorer i greske statsobligasjoner opplevde for noen år siden.

Aanes råder privatpersoner som vurderer rentefond som spareform om å ta kontakt med en finansrådgiver.

– En finansrådgiver i banken vil kunne hjelpe deg med en helhetsvurdering. Her kan dere se på hvilken risikovilje og sparehorisont du har, og hvilke sparealternativer som vil passe best for din økonomi, avslutter Aanes.

Gode innspill ga DNB-stipend

Maria Abdli

Maria Abdli - 15. mars 2017

Nærmere åtte hundre studenter sendte inn svar om hva de trenger hjelp til i overgangen fra studentlivet til voksenlivet. De to stipendvinnerne er opptatt av sparing.