Nå er Tidewave nominert til DNB Healthcare Prize og kjemper om én million kroner.

Det er november 2007 i Bergen.

Audun Haugs etablerte Tidewave. FOTO: PRIVAT

Den pensjonerte elektronikkingeniøren Audun Haugs (79) er på vei til et forretningsmøte når han oppdager at en del av dokumentene hans ligger igjen hjemme.

Papirene inneholder informasjon om et selskap og en oppfinnelse som han har jobbet med siden slutten av 80-tallet. Nå er Tidewave endelig i ferd med å materialisere seg; madrassen som krummer seg forsiktig rundt pasienter og vender dem sakte, så de unngår liggesår og muskelplager.

Haugs snur. Idet han tar fatt på trappen ned til huset, mister han fotfestet og sklir. Dokumentene han allerede har med seg, løsner fra hendene og virvler opp i luften rundt ham.

Det er naboene som finner ham først.

– Da morfar gikk bort, ble prosjektet hans lagt på is, forteller barnebarnet Elen Haugs Langvik (26) fra Stavanger.

Hennes mor, som er fysioterapeut, har alltid brent for å se sin fars oppfinnelse finne veien ut i markedet. Risikoen ved å være gründer, har hun imidlertid ikke villet ta.

– Men jeg har ingen forpliktelser i form av familie eller store lån, og får motivasjon av å kunne skape noe selv, sier Langvik.

I løpet av studietiden benyttet hun jobben sin som hjemmepleier til å utføre «feltundersøkelser», før hun i 2016 pustet liv i prosjektet som morfaren aldri fikk fullført.

Teknologi fra oljebransjen

Medgründerne i Tidewave, Nina Fagerheim Åmodt (26) og Bjørn Lorentzen (27), fant Langvik i klassen da de tok master i endringsledelse ved Universitetet i Stavanger. I tillegg har maskiningeniøren Andreas Smith kommet med på laget.

Elen Haugs Langvik (26) og Nina F. Åmodt (27) i Tidewave. FOTO: Stig B. Fiksdal

Det siste året har de utviklet flere oppdaterte utgaver av madrassen, som nå befinner seg på ulike sykehjem for testing. Gründerne planlegger produksjonsstart i 2019.

– En del av teknologien fra Elens morfar er benyttet i den siste prototypen, men vi ser det har skjedd masse siden 2008, både rent teknologisk og i forhold til markedet i helsesektoren. Madrassen kan blant annet lages mye tynnere, smartere og lydløs, forteller Åmodt.

Langvik forklarer at oppfinnelsen til Haugs er basert på en softgrip-teknologi fra oljebransjen, en stor klype som opprinnelig ble designet for å flytte sensitive gjenstander.

– Min morfar kom på denne funksjonen under et oppdrag på Haukeland Universitetssjukehus i Bergen. Etter lang dialog og utvikling sammen med helsepersonell, klarte han å utvikle softgrip-teknologien til å bli denne madrassen, sier hun.

– Kostnadsbesparende

Langvik mener oppfinnelsen vil gi pasienter en bedre tilværelse, og i tillegg være svært kostnadsbesparende for offentlig sektor.

– Sengeliggende pasienter skal i utgangspunktet snus fire ganger per natt av to pleiere. Med denne løsningen klarer pasientene seg selv, og kan våkne mer uthvilt fordi de ikke er blir vekket av pleierne som skal snu dem, sier Langvik.

Åmodt legger til at madrassen ikke bare er tilpasset pasienter som har utviklet liggesår, men at den også vil virke forebyggende og dermed spare pasienter for smerte.

I tillegg vil den hindre stivhet og mobilitetsvansker hos pasienter med nevrologiske diagnoser.

–  Et liggesår kan koste helsevesenet flere hundre tusen kroner. Dersom dette kan unngås, er det jo bra, sier Langvik.

Kjemper om en million

Madrassen har sikret Tidewave en plass i finalen til DNB Healthcare Prize, hvor totalt seks oppstartselskaper er med og kjemper om én million kroner.

Prisen deles ut under DNB Nordic Healthcare Conference i Bjørvika i Oslo 14. desember. De nominerte selskapene må ha vist både innovasjonskapasitet, forretningspotensiale og gjennomslagskraft til å levere på forretningsstrategi.

Jury i DNB Healthcare Prize: Benedicte Bakke i DNB. FOTO: Geir H. Håvardstun
Benedicte Bakke i DNB. FOTO: Geir H. Håvardstun

 

Her kan du lese om alle årets finalister 

– I tillegg må de operere innenfor segmentene farmasøytisk industri, biotech, diagnostikk, med tech eller e-health. De må også befinne seg i en utviklingsfase, sier Benedicte Bakke, seniorrådgiver for helseindustrisatsningen innenfor storkundemarkedet i DNB.

Hun er del av juryen som vurderer kandidater for DNB Healthcare Prize, og var med på å utvikle prisen som første gang ble delt ut i 2015.

– Vinneren kåres både av en faglig jury og en publikumsjury. Disse har like mye gjennomslagskraft, sier Bakke.

Les om tidligere vinnere: Epiguard vant en million – dette gjorde de med pengene
Slik brukte Picterus millionpremien

Får eksponering og personlig oppfølging

Hovedårsaken til at DNB deler ut Healthcare-prisen, er å skape synlighet og oppmerksomhet for tidligfase selskaper på hjemmemarkedet.

Vinneren vil både få tidligfasekapital, eksponering ut mot potensielle kunder og personlig veiledning av DNBs oppstartsloser, healthcareteamene fra storkundesegmentet og investment banking-teamet i DNB.

–  Vi ønsker å bidra til vekst i en potensielt viktig næring i Norge. Norge har gode forutsetninger for å lykkes innen helseindustri, og er allerede verdensledende innen på forskning innenfor en rekke medisinske områder. Mange av de norske selskapene befinner seg i en tidlig fase, og derfor vil vi bidra til at flere kommer over den krevende oppstartfasen, sier Bakke.

Både Forskingsrådet og Innovasjon Norge har støtteordninger som krever at oppstartselskap har hentet inn en andel privat kapital, før de kan få offentlige tilskudd.

– Millionen fra DNB Healthcare Prize skal fungere som et bidrag til den første private kapitalen, som kan være utløsende for slike offentlige ordninger, forklarer Bakke.

DNB Healthcare Prize:

  • Årlig innovasjonspris som deles ut til oppstartselskaper under DNB Nordic Healthcare Conference.
  • Premien er på én million kroner.
  • Årets jury består av Espen Tidemann Jørgensen i Holta Invest, Anders Tuv i Radforsk, Joachim Paasche ved Kjeller Innovasjon, Ingrid Akay Teigland i Hadean Ventures og Benedicte Bakke i DNB.
  • Prisen ble første gang delt ut i 2015.
  • Tidligere vinnere er Picterus (2015) og Epiguard (2016).

Les også